Nyheter 4. juli 2019

18. juni

Tirsdag 18. juni, løp 8, smalt det. Skikkelig. Jeg husker at jeg så hesten til Adrian falt foran meg, og at jeg dro i venstretommen for å komme meg unna. Det rakk jeg ikke. Så tar det skikkelig tak i vogna mi i det vi treffer vogna til Adrian. Deretter husker jeg at jeg var høyt oppe i lufta, og at jeg tenkte «inn med armer og bein, så det ikke blir brudd». I ettertid har jeg sett på opptak at det ble med tanken, for det var mye armer og bein i omløp.

Jeg husker ikke så mye fra ulykkesstedet før jeg kom inn i ambulansen – bare at det var mye folk rundt meg, og at jeg ikke fikk puste. Sånn føltes det i hvert fall. Etterpå, mens jeg lå i ambulansen og ventet på luftambulansen, tenkte jeg mest på om Pastor Royal (hesten til mamma, som jeg kjørte) hadde klart seg. «Det der kunne umulig ha gått bra», tenkte jeg. Heldigvis kom Pastor fra det kun med en støl kropp, og ser per dags dato sprekere og finere ut enn noen gang.

Adrian og jeg endte etterhvert på samme sykehus, og til tross for brudd i rygg og skulder var han ved godt mot. Nok en gang, vi var heldige! Jeg kom fra det helt uten brudd, kun en blodansamling i mageregion, hjernerystelse og en liten rift i lunga.

Denne uka har jeg vært tilbake i full jobb, og det har vært deilig å kjøre hest igjen. Jeg har kost meg på jobb, til og med å spa møkk har vært ålreit. Selv om det høres sentimentalt ut, setter man større pris på de små øyeblikkene i hverdagen etter en sånn episode.

Når slike ulykker inntreffer ser man hvor godt apparatet rundt fungerer. All ære til ambulansepersonalet, samt Momarken travbane, som kjapt var på stedet og hadde stålkontroll. Takk til de dyktige legene og sykepleierne ved Ullevål og Kalnes. I tillegg får jeg ikke fullrost pappa og stallpersonalet mitt nok som tok ansvar for stalldriften til jeg kom meg på beina igjen. Jeg vil også takke alle som har vist omtanke og støtte. Jeg har mange venner rundt meg som bryr seg! :)

-Gøran

Pastor er ikke preget av ulykken